torsdag 6. mars 2014

En halv dag på besøk hos Support the Children and Afghan Women in Need Organisation (SCAWNO) i Kabul

Skrevet av Birgit 6.3.2014 i Panama City

Noen av mødrene til barna som trener judo på SCAWNO.

Jeg har fortsatt problemer med å få skrevet ned noen fine og velvalgte ord fra Kabul. Det var en meget hektisk uke med mange inntrykk, men jeg tenkte at jeg kanskje kunne vise dere bilder fra SCAWNO, en av Judo for fred sine samarbeidspartnere i Kabul. Litt fordi jeg synes jeg har noen fine bilder derifra og litt fordi det er en en typisk måte vi i JFF jobber på.


Koranklassen

Informatikklassen

SCAWNO jobber for å gi barn og kvinner i en spesielt vanskelig situasjon et alternativ til å jobbe på gata. Typisk er det familier hvor far er borte eller fattige familier med arbeidsledige familieoverhoder. Barna blir ofte sendt ut på gata for å tjene penger til livets opphold. På SCAWNO får de tilbud om gratis undervisning med tanke på at barna skal komme seg tilbake på normal skole og at kvinnene kan få seg et lønnet arbeid. Typisk er det at sy-klassen er populær. En syerske kan jobbe hjemmefra og det løser mange av kvinnenes problemer med sikkerhet og mulighet for å jobbe ute. Barna deltar på ymse aktiviteter: Judo (støttet av JFF), malekurs, skrivekurs, informatikk og koranklasse.



Jeg liker bildene fra denne malerklassen. Jentene sitter nesten oppå hverandre og maler i det kalde rommet. Det er stille og dyp konsentrasjon og ingen klager når sidemannens maleri kommer over ens eget ark. Det er vanlig. Plass er luksus, og det har de ikke mye av.





Damene i bildene nedenfor har ett håp om å bli syersker. Da kan de ta i mot kunder hjemme og det løser både deres eget og kundenes (andre damer) problem med å komme seg ut.


Tekannen står plassert på ovnen.

Vi fikk også muligheten til å snakke litt med noen av mødrene til noen av judobarna som trener på SCAWNO. De satt og ventet på oss i et av de små klasserommene. De fleste hadde lettet på burkaen, men tok den ned igjen da vi spurte om å få ta bilde, men noen av damene var tildekket hele tiden mens vi var i rommet. Generelt fortalte mødrene at barna var blitt gladere, høfligere og hjalp mer til i hjemmet etter at de hadde begynt på judo. De fortalte om judotreninger hjemme i stua hvor både tanter og onkler og fettere og kusiner var med. De fleste synes at judo også var bra for jentene på tross av at de mente det ikke var bra at de brukte samme drakt som guttene. På grunn av draktmangel bytter barna på å bruke draktene og jentene bruker således de samme draktene som guttene bruker. Dette likte ikke mødrene... Andre mødre fortalte at jentene ikke fikk lov av faren å trene judo, mens en mor sa at hennes syv (!!!) døtre ikke fikk lov til å trene judo fordi de måtte hjelpe til hjemme...





Dojoen, eller treningsrommet er lite og SCAWNO ønsker midler til å bygge den ut. Mange av mødrene vi snakket med klagde også over liten plass da de hadde flere barn som ville trene judo, men som det ikke var plass til.

Dojoen på SCAWNO

Da vi var på besøk var det riktignok helt tomt i dojoen. De hadde nemlig flyttet alle mattene inn i et lokale rett på andre siden av gata, leid for anledningen, for å holde judooppvisning for oss. Det var stas!!

Det er utrolig hvor mange barn man får inn i ett rom

Judooppvisning

Noen er riktignok mer interessert i å se på de rare utlendingene enn på judoshowet



Etter vel endt oppvisning, fikk vi hvert vårt "letter of gratitude" med pomp og prakt. Og deretter bar barna mattene gjennom sølete gater tilbake til SCAWNO






Det var en halv dag i Kabul.




For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...